DNA er arvestoffet vårt. Arvematerialet har avgjørende betydning for hvordan vi ser ut, og hvilke sykdommer og egenskaper vi har. I hver celle i kroppen finnes DNA-et vårt, som forteller cellen hva den skal gjøre.

Når norsk politi finner biologiske spor som blodflekker, hårstrå, sædrester eller lignende på et åsted, sendes det biologiske materialet til et laboratorium hvor rettsmedisinere kan utarbeide en DNA-profil. En DNA-profil alene identifiserer ingen. Metoden er nyttig først idet man har en annen DNA-profil å sammenligne med. Om man har en fullstendig DNA-prøve fra et åsted og sammenligner denne med en referanseprøve, vil man med tilnærmet 100 prosent sikkerhet vite om det er samme person. Unntaket er eneggede tvillinger fordi disse har identisk arvemateriale.

For å utføre en rettsgenetisk DNA-analyse av en person tar man gjerne prøven ved hjelp av en vattpinne. Denne strykes på innsiden av kinnet og celler fra munnslimhinnen fester seg på materialet og kan overføres til et reagensrør. Deretter isoleres DNA-et fra cellene og man analyserer bestemte DNA-områder, som kalles STR (Short Tandem Repeats). Én til to prosent av DNA-et vårt består av gener og genene bestemmer våre egenskaper, slik som for eksempel anlegg for sykdom eller utseende. STR inneholder ikke gener, men består av ulike kombinasjoner av baser som er unike for hvert individ. Ved å undersøke mange nok slike STR-områder får man en DNA-profil som er unik for hvert enkelt menneske. Antall repetisjoner av hvert STR-område varierer fra person til person, og egner seg derfor svært godt for identifisering av enkeltindivider.

Ettersom STR-områdene ikke inneholder gener vil en slik DNA-profil ikke gi informasjon om våre egenskaper, som for eksempel hud- eller hårfarge eller risiko for sykdom. Den eneste arveegenskapen dagens DNA-profiler gir informasjon om, er personens kjønn, siden man også undersøker kjønnskromosomene. Det at metoden ikke gir opplysninger om genetiske anlegg for sykdommer og andre egenskaper, har vært viktig ut fra personvernhensyn.

DNA-fenotyping innebærer å kunne si noe om en persons utseende ut ifra vedkommendes DNA. Gjennom en sporprøve, for eksempel spytt eller blod, kan vi si kjønn med sikkerhet, og man kan anslå hvilken hårfarge, øyenfarge og etnisitet en person har. Denne kunnskapen kan være nyttig informasjon tidlig i etterforskningen, dersom politiet ikke har øyenvitner eller signalement å gå etter. Slike analyser har blitt brukt av politi i flere land, også for å utelukke enkeltpersoner eller grupper. Foreløpig er forskerne langt unna å kunne lage et detaljert portrett av en ukjent person basert på DNA-analyse. For eksempel har ansiktsform vist seg vanskelig å forutsi. Dessuten vil mye av vårt fysiske utseende påvirkes av alder og hvordan vi lever livet.